Halvard Lea.

mandag 11. november 2013

Glad, men lei meg for at legene ikke hørte på meg i 2002.

Veien / Perfeksjonisme ?

Det var disse Stapes i øret som beveget seg da jeg ble lett og ledig i hodet.

Sirkler og Kvadranter.

Bli kvitt all Ørevoks helt til den ikke kommer ut mere.

C-Vitaminer og Gurgling av Coniac er best mot forkjølelse.
Gurglingen av Coniac åpner undersiden av øretrempetene, som kommer ut i svelget, og er en av inngangene til Bihulesystemet i den varme luften fra lungenes Destillasjon oppover i Øre-Nese-Hals systemet.






Utseendet på snørret gir informasjon om sykdomstilstanden. Snørr er vanligvis blankt og fargeløst som vann, men litt tykkere. Når vi blir forkjølet eller har allergi produserer slimhinnene mer snørr, og vi opplever at nesa renner. Dersom snørret er gult eller grønt kan det skyldes en infeksjonstilstand.

Det er de Hvite Blodlegemeene som setter farge på snørret.

Leukocytter eller hvite blodceller er celler som tilhører immunsystemet, og som finnes i blodet, og i vev og i slimhinner. Hos en frisk person inneholder blodet vanligvis mellom 4 og 11×109 leukocytter per liter. Leukocytter dannes fra stamceller i beinmargen, på tilsvarende måte somerytrocytter (røde blodlegemer). Leukocytter har cellekjerne, i motsetning til erytrocyttene. Deres oppgave er å beskytte vevene mot invasjon av fremmede organismer, som bakterier, sopp og virus, samt å fjerne rester av døde og ødelagte celler. På slimhinnene i luftveiene fjerner de inhalerte partikler.
Hvite blodceller inndeles i tre hovedgrupper:
  • Monocytter har begge evnen til å fagocyttere ("spise") fremmede celler og partikler. Begge celletyper utøver sin funksjon i vevene, og bruker blodet som transportmiddel for å komme dit. Granulocytene angriper bakterier, sopp og protozoer. De er vanligvis de cellene som raskest kommer til infeksjonsstedet. Når de i store antall angriper et smittestoff dannes puss. Monocyttene endrer form når de kommer til vevene, og blir til makrofager. I tillegg til å fagocytere fremmedstoffer, fjerner makrofagene døde egne celler og cellerester. Når makrofagene har fagocyttert fremmedstoffer, brytes disse ned i makrofagene. Fragmenter av inntrengerens proteiner kobles deretter sammen med makrofagens HLA-molekyler, og sendes til cellemembranen. Der "presenterer" de smittestoffets proteinrester, som i denne sammenheng kalles antigener, for T-lymfocytter, som derved blir aktivert, og i sin tur aktiverer B-lymfocytter.
  • Lymfocytter angriper fremmede celler, dels ved celle-til-celle kontakt (T-lymfocytter), og dels ved å danne antistoffer (B-lymfocytter). En enkelt lymfocytt gjenkjenner kun ett antigen. Ved en infeksjon vil de lymfocytter som kjenner igjen smittestoffets antigener bli aktivert. Dette fører både til at de angriper smittestoffet, og til at de deler seg og blir flere, slik at vi blir immune.



Blodigjennomstrømning. Shicofreni, Depresjon, Dårlig Humør, Senilitet er dårlig blodigjennomstrømning til hjernen. Oksygenmetning og tette Øre-Nese-Hals kanaler påvirker Oksygenopptak, Hjertet, Puls og Blodtrykk.

Shizofreni og mentale sykdommer med hensyn på Blodigjennomstrømningen til Hjernen.

Hjernen. Adalat Oros 30 mg.

15*2. Morgen og Kveld.

Lørdag 9/11-2013
Gikk til min Mor, og forklarte henne situasjonen. Fikk 1. brett med 12 tabeletter Adalat Oros 30 mg. tableletter. Dette er blodfortynnende medisin.

Inntak av 1 tablett er tatt. Kjente med en gang at blodet presset seg fram i de fremre pannelappene i hjernen. frontalis ett eller annet. Kom blod inn til ørene og det begynte å kalibrere seg. gikk først mot Venstre, så til høyre, litt frem og tilbake, og så rett frem.

Ryggraden retter seg også

Med andre ord så er det sunt med en “ Snaps “ før man går og legger seg. Neuroleptica fungerer også på kapilær-blodnettet, men tykner blodet.

Humøret ble også påvirket, samt synet og konsentrasjonsevnen og evnen til å forstå etc.

Søndag 10/11 : Adalat Oros 30 mg og 150 mg. Cisordinol Depot i uken.

Sov godt og tungt denne natten uten alle disse rare drømmene, samt voknet senere enn det jeg er vant til med Cisordinol, samt mitt Lem reagerte igjen på økt blodigjennomstrømning i kroppen. Deilig å føle seg uthvilt etter 1 Natt med tung søvn uten en natt med halv-hallusinerte drømmer. Leddene knaker, og brusken får blod.Det svir litt i høyre øret, noe har vært surt der. Snuser, Drikker og Røyker, og jeg prøver å si at summen av laster er konstant, samt at Tobakk har fått skylden for alt som er galt, når legene ikke forstår hva som skjer med kroppen.

Hva gjør man når man skal mette mange munner med mat veldig raskt ? " Man tager en Hval ".

Server ikke en Inder Hvalkjøtt, for ham , eller henne vil synes at maten var god, men desverre må man da si ; " Nå har Demses spist Verdens største Ku. En Hvalku ".

En annen ting er at Moskusen ikke er en Okse, men ei Geit. Geita går i Kringværn.

Dessuten brente Europa opp KUA si på grunn av Snørr og Støvete fjøs. De Kunne ha mettet en hel verden lenge med de biffene.

Han og Henne med 4 Familier.

Anatomi[rediger | rediger kilde]

Alle blodårer har den samme histologiske struktur. Bekledning av den indre overflate er av endotel, utenfor dette finner man subendotelielt bindevev. Deretter følger et lag med muskelvev av typen glatt muskulatur, som er velutviklet i arterier. Ytterst finner man et nytt lag med bindevev, som kalles adventitia, som bl.a. inneholder nerver som forsyner muskulaturen i karveggen, samt små kapillarer (i større arterier) som sørger for blodforsyning til selve karveggen.
Kapillærer består av ikke stort mer enn et lag endotel og enkelte ganger litt bindevev.
I anatomi, er begrepet som brukes når en blodåret flyter sammen med en annen for å danne en region med diffus blodforsyning, kjent som en anastamose. Dette er viktig i forskjellige områder av en organisme, ettersom blokkering av en blodåre kan kompenseres ved at de andre blodårene i anastomosen kan besørge blodforsyning til det angjeldende organ/vev.

Bivirkninger: Cisordinol

Bivirkningene er for det meste doseavhengige. Frekvens og alvorlighetsgrad er mest uttalt i tidlig fase av behandlingen og avtar ved fortsatt behandling. Ekstrapyramidale bivirkninger kan forekomme, særlig de første dagene etter injeksjon og i begynnelsen av behandlingen. I de fleste tilfeller kan disse bivirkningene kontrolleres ved dosereduksjon og/eller bruk av antiparkinsonmidler. Rutinemessig profylaktisk bruk av antiparkinsonmidler anbefales ikke. Antiparkinsonmidler lindrer ikke tardive dyskinesier og kan forverre dem. Redusert dose eller, hvis mulig, avbrutt zuklopentiksolbehandling anbefales. Ved vedvarende akatisi kan et benzodiazepin eller propranolol være effektivt. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Munntørrhet. Nevrologiske: Somnolens, akatisi, hyperkinesi, hypokinesi. Vanlige (≥1/100 til <1/10):Gastrointestinale: Økt spyttsekresjon, forstoppelse, oppkast, dyspepsi, diaré. Hjerte/kar: Takykardi, palpitasjoner. Hud: Økt svette, kløe. Luftveier: Nesetetthet, dyspne. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Tremor, dystoni, hypertoni, svimmelhet, hodepine, parestesier, konsentrasjonsvansker, amnesi, unormal gange. Nyre/urinveier: Vannlatingsbesvær, urinretensjon, polyuri. Psykiske: Søvnløshet, depresjon, angst, nervøsitet, unormale drømmer, agitasjon, nedsatt libido. Stoffskifte/ernæring: Økt appetitt, vektøkning. Øre: Vertigo. Øye: Akkomodasjonsforstyrrelser, synsforstyrrelser. Øvrige: Asteni, tretthet, malaise, smerter. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Buksmerter, kvalme, flatulens. Hjerte/kar: Hypotensjon, hetetokter. Hud: Utslett, fotosensitivitet, pigmentering, seboré, dermatitt, purpura. Kjønnsorganer/bryst: Ejakulasjonsproblemer, erektil dysfunksjon, orgasmeproblemer (kvinner), vulvovaginal tørrhet. Lever/galle: Unormale leverfunksjonstester. Muskel-skjelettsystemet: Muskelstivhet, trismus (kjevesperre), torticollis (stiv nakke). Nevrologiske: Tardive dyskinesier, hyperrefleksi, dyskinesi, parkinsonisme, synkope, ataksi, talevansker, hypotoni, kramper, migrene. Psykiske: Apati, mareritt, økt libido, forvirring. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt, redusert vekt. Øre: Hyperacusis (overfølsomhet for lyd), tinnitus (øresus). Øye: Okulogyrisk krise, mydriase. Øvrige: Tørste, reaksjoner på injeksjonsstedet, hypotermi, pyreksi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Trombocytopeni, nøytropeni, leukopeni, agranulocytose. Endokrine: Hyperprolaktinemi. Hjerte/kar: QT-forlengelse. Immunsystemet: Overfølsomhet, anafylaktisk reaksjon. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti, galaktoré, amenoré, priapisme. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi, unormal glukosetoleranse, hyperlipidemi.Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Hjerte/kar: Venøs tromboembolisme. Lever/galle: Kolestatisk hepatitt, gulsott. Nevrologiske: Malignt nevroleptika syndrom. Sjeldne tilfeller av QT-forlengelse, ventrikulære arytmier, ventrikkelflimmer, ventrikkeltakykardi, «torsades de pointes» og plutselig død er rapportert. Øvrige: Neonatalt abstinenssyndrom. Seponeringssymptomer kan sees ved brå avslutning av behandlingen. Mest vanlig er kvalme, oppkast, anoreksi, diaré, snue, svette, myalgi, parestesier, søvnløshet, rastløshet, angst og agitasjon. Vertigo, vekslende varme- og kuldefølelse, og tremor kan også oppleves. Symptomene opptrer vanligvis innen 1-4 dager etter avsluttet behandling og avtar innen 7-14 dager.



Hvordan “ Proppen “ i blodet etter innjeksjon passerer rundt i kroppen før hjernehalvdelene jobber i harmoni etter å ha få åpnet ørekanalene og tømt “ tuben “ for ørevoks.




Blodtrykk og Feber er to parametre henger sammen ut i fra medisinforbrenningens gang.

Medisinspeilet vil gå ned når begge hjernehalvdeler blir luftet ut lik uttømmingen av en radiator når ørevoks er fjernet, og øre-nese-hals kanalene er i orden. Man skyller ørene til opphopete vokspropper er borte.
Nå bruker jeg 150 mg. Cisordinol i uka og har vonde bivirkninger. Ved sprøyte / innjeksjon satt på fredag, så daler medisinspeilet frem mot neste innjeksjon.
Man får en konstruert innfluensa med Bihulestans av Cisordinol, som medfører at snørr og ørevoks hoper seg opp i kraniet, og man er svak for luftveissykdommer.
Dette på grunn av at Neuroleptica blokkerer kapilærene i kroppen , som er de minste blodårene, og for å motvirke dette, så må man bruke Blodfortynnende medisiner lik Adalat Oros. Jeg tar nå 15*2 Adalat Blodfortynnende sammen med Cisordinolen, som jeg prøver å bli kvitt, men Statsapparatet nekter meg dette. Adalat fikk jeg av min Mor. Jeg tenker selv. Høy og Lav feber for en periode får man av Neurolepticaen.
Over og Undertrykk på hjertet påvirkes også av Neurolepticaen, siden man får en slags kjevelås , som hindrer blodforskyningen inn til Ørene fra Haken, og først på Høyre Øret forsvinner blodforskyningen og så på Venstre side, samt trykket i ørene utjevnes ikke når man svelger, og merkelig nok, så medfører høyre blokkerte innvirkning på undertrykket, og venstre øret styrer overtrykket, og igjen, så skeiner man først ut til høyre ved innjeksjon, og så til venstre, og motsatt ved økt blodforskyning opp mot ørene. Ved inntak av Adalat skeinet jeg først til venstre, og så til høyre, før ørene kalibrerte seg, og jeg gikk da rett frem. Neuroleptica fungerer som en lang fyllefest med forferdelige bivirkninger. Synet blir også påvirket , og noe etter innjeksjon, så åpner pupillen seg mere på høyre øyet , enn på venstre øyet, samt overtrykk i hjernen og strekk i synsnerven kommer, samtidig som fuktigheten opp tårekanalene, som skal smøre øynene forsvinner. Ved mindre mengder Cisordinol før innjeksjon, så blinker jeg med øynene og ser det hvite lyset, samt når tårevæsken igjen kommer tilbake ser jeg et mosaikkmønster foran øynene med støv som reflekteres av lyset.
Neuroleptica satt med Innjeksjoner skulle ha vært forbudt.

Blodtrykket mitt er 120/80  feberen varierer noe. Tørr Hud = Tørr Hjerne.

Eustachian tube

From Wikipedia, the free encyclopedia
Eustachian Tube

*
Anatomy of the human ear.

*
Eustachian Tube

The middle ear

Tuba auditiva, tuba auditivea,
tuba auditoria
The Eustachian tube /juːˌsteɪ.ʃənˈtjuːb/, also auditory tube or pharyngotympanic tube, is a tube that links the nasopharynx to the middle ear. It is a part of the middle ear. In adult humans the Eustachian tube is approximately 35 mm (1.4 in) long. It is named after the sixteenth-century anatomist Bartolomeo Eustachi.[1] Some modern medical books call this the pharyngotympanic tube.[2]

Contents

 [hide]

Anatomy[edit]

The Eustachian tube extends from the anterior wall of the middle ear to the lateral wall of the nasopharynx, approximately at the level of the inferior nasal concha. A portion of the tube (~1/3) proximal to the middle ear is made of bone; the rest is composed of cartilage[3] and raises a tubal elevation, the torus tubarius, in the nasopharynx where it opens.
In the equids (horses) and some rodent-like species such as the desert hyrax, an evagination of the eustachian tube is known as the guttural pouch and is divided into medial and lateral compartments by the stylohyoid bone of the hyoidapparatus. This is of great importance in equine medicine as the pouches are prone to infections, and, due to their intimate relationship to the cranial nerves (VII, IX, X, XI) and the internal and external carotid artery, various syndromes may arise relating to which is damaged. Epistaxis (nosebleed) is a very common presentation to veterinary surgeons and this may often be fatal unless a balloon catheter can be placed in time to suppress bleeding.

Embryologic development[edit]

The Eustachian tube is derived from the first pharyngeal pouch, which during embryogenesis forms the tubotympanic recess. The distal part of the tubotympanic sulcus gives rise to the tympanic cavity, while the proximal tubular structure becomes the Eustachian tube.

Muscles[edit]

There are four muscles associated with the function of the Eustachian tube:

Functions[edit]

Pressure equalization[edit]

Under normal circumstances, the human Eustachian tube is closed, but it can open to let a small amount of air through to prevent damage by equalizing pressure between the middle ear and the atmosphere. Pressure differences cause temporary conductive hearing loss by decreased motion of the tympanic membrane and ossicles of the ear.[4] Various methods of ear clearing such as yawning, swallowing, or chewing gum, may be used intentionally to open the tube and equalize pressures. When this happens, humans hear a small popping sound, an event familiar to aircraft passengers, scuba divers, or drivers in mountainous regions. Devices assisting in pressure equalization include an ad hoc balloon applied to the nose, creating inflation by positive air pressure.[5] Some people learn to voluntarily 'click' their ears, together or separately, when deliberating doing a pressure equalizing routine by opening their Eustachian tubes where pressure changes are experienced (as in ascending/descending in aircraft flight, mountain driving, elevator lift/drops, etc.). Some even are able to deliberately keep their Eustachian tubes open for a brief period, and even increase or decrease air pressure in the middle ear. The 'clicking your ears' can actually be heard audibly if one puts one's ear to another person's ear for them to hear the clicking sound. Those that are borderline on learning this voluntary control first discover this via yawning or swallowing or other means (above); which later on discover can be done deliberately without force even when there are no pressure issues involved, by 'clicking one's ears'. When the Eustachian Tubes are deliberately held open voluntarily, one's voice sounds louder in one's head than when they are closed.

Mucus drainage[edit]

The Eustachian tube also drains mucus from the middle ear. Upper respiratory tract infections or allergies can cause the Eustachian tube, or the membranes surrounding its opening to become swollen, trapping fluid, which serves as a growth medium for bacteria, causing ear infections. This swelling can be reduced through the use of systemic pseudoephedrine or topical oxymetazoline.[citation needed]. Ear infections are more common in children because the tube is horizontal and shorter, making bacterial entry easier, and it also has a smaller diameter, making the movement of fluid more difficult. In addition, children's developing immune systems and poor hygiene habits make them more prone to upper respiratory infections.

Disorders[edit]

Otitis media, or inflammation of the middle ear, commonly affects the Eustachian tube. Children under 7 are more susceptible to this condition and one theory is that this is because the Eustachian tube is shorter and at more of a horizontal angle than in the adult ear. Others argue that susceptibility in this age group is related to immunological factors and not Eustachian tube anatomy.
Barotitis, a form of barotrauma, may occur when there is a substantial difference in air or water pressure between the outer inner and the inner ear, for example in a rapid ascent while scuba diving, or a sudden decompression of an aircraft at high altitude.
Some people are born with a dysfunctional Eustachian tube,[6] which is much slimmer than the usual human Eustachian tube. This may be genetic, but it has also been suggested to be a condition in which the patient did not fully recover from the effects of pressure on the middle ear during birth (retained birth compression).[7] It is suggested that Eustachian tube dysfunction can result in a large amount of mucus accumulating in the middle ear, often impairing hearing to a degree. This condition is known as otitis media with effusion, and may result in the mucus becoming very thick and glue-like, a condition known as glue ear.
A patulous Eustachian tube is a rare condition, in which the Eustachian tube remains intermittently open, causing an echoing sound of the person's own heartbeat, breathing, and speech. This may be temporarily relieved by moving into a position where the head is upside down.
Smoking can also cause damage to the cilia that protect the Eustachian tube from mucus, which can result in the clogging of the tube and a buildup of bacteria in the ear, leading to a middle ear infection in some cases.[8]
Eustachian tube dysfunction can be caused by recurring and chronic cases of sinus infection. This results from excessive mucus production which causes obstruction to the openings of the Eustachian tubes.



Det var disse Stapes som beveget seg da jeg ble lett og ledig i hodet.

Stapes

From Wikipedia, the free encyclopedia
Stapes

*
A. Left stapes. B. Base of stapes, medial surface.

*
Chain of ossicles and their ligaments, seen from the front in a vertical, transverse section of the tympanum.

*
Stapes

Bones and muscles in the tympanic cavity in the middle ear

stapellos
Precursor
The stapes is the stirrup-shaped small bone or ossicle in the middle ear which is attached through the incudostapedial joint to the incus laterally and to the fenestra ovalis, the "oval window", medially. Stapes means stirrup in Latin. The oval window is adjacent to the vestibule of the inner ear. The stapes is the smallest and lightest bone in the human body. It was described by the professor Giovanni Filippo Ingrassia in 1546 at the University of Naples.

Contents

 [hide]

Function[edit]

The stapes transmits the sound vibrations from the incus to the membrane of the inner ear inside the fenestra ovalis. The stapes is also stabilized by the stapedius muscle, which is innervated by the facial nerve.[2]

Evolutionary variation[edit]

In non-mammalian tetrapods, the bone homologous to the stapes is usually called the columella; however, in reptiles, either term may be used. In fish, the homologous bone is called the hyomandibular, and is part of the gill arch supporting either the spiracle or the jaw, depending on species.[3]

Development[edit]

As the stapes first develops embryologically from the 6th to 8th week of life, it surrounds the stapedial artery, which supplies the majority of the vasculature of the embryonic head. After that period, the external carotid artery is generated and takes over for the stapedial artery, which subsequently involutes, leaving the stapes with a windowframe-like structure.


Legg inn en kommentar